Anmeldelse av Kaninbyen

“Kaninbyen” ble skrevet av Arild Rein i 2004. Dette er bok nummer tre i bokserien “Stavangetrilogien” etter “Hundedagane” og “Grisekoret”. Handlingen i bøkene finner sted i Stavanger. Alle disse bøkene handler om kriminelle miljø i Stavangers underverden, men bøkenes handling er uavhengig av hverandre. I “Kaninbyen” følger vi eks-politimannen Johnny Roxmann. Han bor i Eiganes kolonihage, hvor han dyrker egne grønnsaker, sloss mot snegler og tenker over livet.

Johnny Roxmann ble sparket fra politiet etter mistanke om hallikvirksomhet. Han hadde leid ut leiligheten sin til thailandske prostituerte. Johnny mener selv at han bare leide ut til de som betalte best, og hva de gjorde, var deres egen sak. Det var ingen beviser for at han visste om det som foregikk i leiligheten, så han ble ikke dømt. Anklagene var dog nok til å få ham sparket fra politiet.

Johnny gir utrykk for å hate alt og alle. Han lever et småkriminelt liv og bryr seg ikke så mye om han skader andre, så lenge han tjener på det selv. Han lyver hemningsløst for å få viljen sin. Forholdet til familien er dårlig, og han har ingen venner. Johnny vil bare leve for seg selv, uten å måtte forholde seg til noen. En kveld møter han ei dame, Kim, på byen. Han virker som om han liker henne veldig godt. Hun er som han, sveket av samfunnet. På tross av at Johnny liker henne, er det først og fremt ham selv han tenker mest på. Det virker som han ikke klarer å gjøre noe godt for andre. Med mindre det ganger ham selv.

Denne boka er en skildring og en kritikk av et samfunn som er i skyggen av Stavangers oljemiljø. Den viser oss en del av samfunnet hvor de ikke nyter alle oljepengene, en del av befolkningen som må stjele og snylte for å tjene nok til livets opphold. Johnny er et eksempel på et av disse menneskene. Han har riktignok tatt mange dårlige valg som har ført til den dårlige livssituasjonen, men samfunnet har ikke hjulpet ham noe særlig.

Noe av det første man legger merke til når man leser “Kaninbyen” er all banningen. Det er spesielt Johnny som står for dette. Han sier “faen” i nesten annenhver setning. Dette er selvfølgelig ikke tilfeldig. Banningen er et virkemiddel og viser oss at Johnny er en ganske mørk person med mye hat. Den sier også litt miljøet. Man får assosiasjoner til et kriminelt miljø, hvor alle skal være skikkelig tøffe og hensynsløse.

Tittelen “Kaninbyen” er også et ganske viktig virkemiddel. Rein er ikke den første som bruker dette uttrykket om Stavanger. Garborg og Kielland har også brukt det. Det er ikke så veldig godt å si hva som menes med dette utrykket. Jeg tolker det som at Rein i denne sammenhengen sikter til oljefolka. Kaniner lever i bur og blir tatt vare på og får alt de trenger uten å måtte jobbe for det. Det er samme inntrykk vi får av oljefolka i denne boka. Tittelen kan også ha noe å gjøre med at folk gjør hva de får beskjed om fra staten og samfunnet på samme måte som kaniner tar imot alt mennesker gir dem, og er fornøyde med det.

Personlig likte jeg boken ganske godt. Siden handlingen finner sted i Stavanger, kjente jeg igjen mange av stedene det var snakk om. I tillegg kjente jeg igjen tenkemåten til mange av personene som blir beskrevet. Jeg er også glad i bøker som tar opp samfunnsproblemer og som er skrevet for å provosere, noe denne boka gjør og er. Detter er dog ikke en bok jeg ville anbefalt i alle. På grunn av det vulgære språket og ganske mange vulgære beskrivelser, passer nok ikke denne boka for sarte sjeler.